Kontakt oss / Medlemskap / Forside
Fant romersk sølvmynt av Keiser Hadrian

Erik Alve har funnet noe så sjeldent som en Romersk Denar fra år 118 e.kr

Det er ikke mindre enn en liten sensasjon at en komplett sølvmynt fra Romerriket er blitt funnet på et pløyd jordstykke et sted i Sola kommune (stedet hemmeligholdes inntil videre). Mynten ble funnet av metallsøker og Rygene medlem Erik Alve og er slått under Keiser Hadrian i år 118.

I Norge kjenner man bare til et hundretalls romerske mynter, og av disse er det bare funnet tre andre mynter fra Keiser Hadrian. Erik`s mynt er etter det Arkeologisk Museum i Stavanger forteller, den best bevarte av de få Hadrian mynter som vi kjenner til.

Sølvmynten veier ca. 3 gram og var i rimelig god forfatning da den ble funnet ca. 10 cm nede i pløyelaget på jordbruksland. Erik forstod det var en spesiel mynt han hadde funnet, markerte stedet med GPS, og la mynten i funnposen uten å foreta seg noe forsøk på å rense mynten. Arkeologisk Museum i Stavanger ved vår kontaktperson Olle Hemdorff ble kontaktet og kort tid etterpå ble mynten levert konserverings avdelingen. Vi hadde våre mistanker i Rygene at det nettopp kunne være en Hadrian mynt-noe som ble bekreftet da konservator fikk renset mynten og kunne lese mynten.

Mynten ble første gang vist frem under en seanse som medlemmer fra Rygene Detektorklubb hadde på Arkeologisk Museum i Stavanger den 14.september 2008. Denne søndagen viste klubben frem oldtidsfunn på storskjerm,samt fortalte om klubben og vårt virke under tittelen: "Med metalldetektor i arkeologiens tjeneste". Vi hadde også laget til en egen "test bane" utenfor i Ams hagen,der alle som hadde lyst fikk prøve metallsøking og fikk forklart hvordan en metallsøker fungerer, og hvilke retningslinjer og regler som gjelder for metallsøk i Norge. Legger ved noen bilder fra denne søndagen under.

 

 

Bildene over viser mynten slik den så ut da den ble funnet.

Over: Og slik ble mynten seende ut etter at konservator hadde arbeidet litt med mynten. Trykk på bildet for å se mynten i større format.

Hvem var Keiser Hadrian?

Hadrian (Publius Aelius Traianus Hadrianus (født 24. januar 76, død 10. juli 138) var romersk keiser fra 117 til 138. Han blir regnet som en av romerrikets ”fem store”.Familien var spansk. Hans foreldre døde da han var ti år gammel og ble tatt vare på av sin onkel Trajan. Han ble Romerikets keiser i 98.I år 100 ektet Hadrian keiserens grandniese, Vibia Sabina. De var barnløse.Han overtok som keiser da Trajan døde i 117.

Det første Hadrian gjorde da han kom til makten var å gi slipp på Trajans erobringer i Mesopotamia siden han anså disse for å være uholdbare.For å beskytte romersk Britannia fikk Hadrian bygd en mur for å beskytte mot piktiske plyndringstokt i 122. Denne muren var ment som en styrkedemonstrasjon og bevis på Romas storhet. Den var også en effektiv tollstasjon.

I likhet med sine to forgjengere, blir også Hadrian regnet som en klok person. Han fulgte på mange måter en rettferdig politikk og arbeidet for at lovens rettigheter skulle gjelde for alle. Han innførte et skattesystem som synes å ha vært rettferdig, og han forbedret slavenes kår betydelig. Han ses på som en av rikets beste keisere overhodet.Under Hadrian sluttet Roma gradvis å være et kultursentrum, gresk overtok som det intellektuelle hovedspråk, og ikke-kristen litteratur på latin gikk inn i en nedgangstid.Hadrian døde 10. juli 138, 62 år gammel, og ble etterfulgt av sin adoptivsønn Antoninus Pius. Han var kjent for sin lidenskap for gresk kultur, arkitektur og kunst.

 

Fra seansen på AmS. Olle Hemdorff, hyggelig svensk arkeolog, Morten, John og Even

Det ble vist over 160 sider med foto slides av oldtidsfunn som Rygene medlemmer har gjort både i Norge og Danmark.

De av funna som ikke er innleveringspliktige ble vist fram som eksempel på hvilke funn vi normalt finner mest av.

Mynter blir det naturlignok også en del av

John og Olle Hemdorff, Takk til Olle for at vi fikk anledning til å vise oss fram på AmS.

 

Oppslagsverk, og annet nyttig utstyr som en metallsøker har altfor meget av-men som er meget nyttige.