Kontakt oss / Medlemskap / Forside
Rogaland Fylkeskommunes retningslinjer for bruk av metallsøker i Rogaland

(kilde: http://www.rogfk.no/Vaare-tjenester/Kulturarv/Retningslinjer-for-bruk-av-metallsoeker-i-Rogaland)

metallsøking

Figur 1: Bilde fra typisk situasjon for en metallsøker. Medlem av Rygene Detektorklubb måler inn funn med håndholdt GPS i nypløyd mark.

Foto: Rygene Detektorklubb


Mange som er interesserte i historie og forhistorie bruker metalldetektor for å finne metallgjenstander av historisk verdi. Dette er en spesialisert hobby som krever en del av utøveren, både av den rent tekniske gjennomføringen, gjenkjenning av gjenstander og lovverk en bør kjenne til. Seksjon for kulturarv i Rogaland fylkeskommune har derfor skissert noen retningslinjer og tips som vi anbefaler å følge. Dette både for å sikre den faglige kvaliteten på det som blir gjort og for å redde de gjenstandene som faktisk står i fare for å bli pløyd i stykker. Samt å bidra til at en som metalldetektorist uforvarende ikke kommer i konflikt med ulike regler og lovverk.

For den sosiale biten, råd og hjelp anbefaler vi å være tilknyttet en klubb/forening. Norsk metallsøkerforening er et godt alternativ, samt at det finnes lokale foreninger det går an å kontakte. For nye metallsøkere vil det ofte være spesielt nyttig å være tilknyttet en forening for å høste av andres erfaring og kunnskap. De foreningene vi kjenner til har gode rutiner og retningslinjer (hvis det er noen foreninger som er aktive i Rogaland, som vi ikke har kontakt med fra før, så ønsker vi gjerne å få kontakt for å etablere et positivt samarbeid).


Man må gjerne ta kontakt med oss i fylkeskommunen før en går ut i et område. Vi kan da gi anbefalinger og råd om hvordan man skal gå frem. Det er mye bedre å ta kontakt i forkant enn å gå rundt med en usikker følelse om man gjør noe galt eller ikke. Vi kan eventuelt også henvise videre til andre som driver med metallsøking som sitter på mye kunnskap og erfaring om dette feltet, spesielt selve søkeprosessen, gjenstands identifisering og øvrig praktisering. Her vil vi dra fram Rygene Detektorklubb som både fylket og AM, UiS har hatt et nært samarbeid med i mange år.


Det er en kjensgjerning at metallgjenstander som ligger i oppdyrket jord som jevnlig blir pløyd står i fare for å forvitre. Dette både på grunn av selve den fysiske pløyingen som slår i stykker gjenstandene, tunge maskiner som kjører over som kan «knuse» gjenstander samt bruken av sprøytemidler og kjemikalier i moderne jordbruk som har en negativ effekt på metallgjenstander over tid. Erfaringer fra spesielt Danmark og Storbritannia har vist at metallsøk er en veldig effektiv metode for å finne og dermed bevare metallgjenstander i pløyelaget som står i fare for å forvitre. Mange av disse gjenstandene kan gi veldig gode bidrag til vår forståelse og tolkning av forhistorien. Det gjelder gjenstandene i seg selv, som kan fortelle oss mye, og funnstedet, spesielt i sammen med kunnskap om funntetthet i området og i sammenheng med andre fortidsminner.


For å få tilsvarende positive resultater med metallsøking i Norge, som man har i Danmark og Storbritannia er vi avhengig av et godt samarbeid med dem som jevnlig er ute og søker. Dette for å sikre nøyaktig registrering og best mulig håndtering av løsfunn.


Før en skal ut har vi et klart faglig råd som både Arkeologisk museum og Rogaland fylkeskommune stiller seg bak om å konsentrere søking i pløyd/forstyrret mark. Årsaken til dette er som nevnt over, at gjenstander i pløyelagene står i fare for å forvitre og forsvinne for alltid. I tillegg vil gjenstander som blir funnet i pløyd mark som oftest være flyttet av plogen. Dermed er de allerede flyttet ut av sin opprinnelige kontekst/sammenheng.


Det finnes ikke noe lovverk som forbyr bruk av metallsøker i utmark eller annet terreng, men her er det flere grunner til at vi ikke ønsker målrettet søk etter oldsaker. I utmark er det for det første ikke slik at gjenstandene man finner er flyttet av pløying eller annen landbruksaktivitet. Hvis en i utmark finner en gjenstand av kulturhistorisk verdi er det derfor stor sannsynlighet for at man da har funnet en arkeologisk lokalitet og kan komme i fare for å skade den når/hvis man graver etter signalet. Gjenstander man kan finne i utmark står heller ikke overfor den samme trusselen med nedbrytning og forvitring som i forstyrret/pløyd mark.


Når en skal ut med metallsøker er det en del ting en bør huske på:

Tillatelse fra grunneier:
Det første en bør gjøre når en skal ut og søke med metalldetektor er å få til en god dialog med grunneier. Man må for det første ha tillatelse fra grunneier for å få lov til å søke. Alle gjenstander eldre enn 1537 og mynter eldre enn 1650 er innleveringspliktige. Samiske faste fornminner og skipsfunn eldre enn 100 år er også automatisk fredet. Det er derfor forbudt å foreta inngrep i slike fornminner. I noen tilfeller kan det bli snakk om finnerlønn, da skal halvparten tilfalle grunneieren. Yngre gjenstander tilhører i utgangspunktet grunneier. Man skal derfor også opplyse grunneier om funnene man evt. har gjort på dennes eiendom. Disse reglene gjelder også der grunneier er offentlig. Av rent praktiske grunner er det ikke anbefalt å søke på offentlig eiendom, da det kan være veldig vanskelig å finne ut hvem som egentlig har myndighet til å gi tillatelse.


Kulturminnesøk:
Riksantikvaren har en database (askeladden) der mange kulturminner ligger inne. Denne er ikke åpen for publikum på grunn av at det ligger en del eiendoms og personopplysninger der. Man har derfor laget en publikumsversjon kalt kulturminnesøk. Denne kan finnes på nettet. www.kulturminnesøk.no. Det er og laget en app til bruk på smarttelefoner og nettbrett. Disse fungerer både på Iphone og android telefoner. Det er ikke tillatt å gjøre inngrep i automatisk fredete kulturminner. De har og en sikringssone på fem meter der det heller ikke er lov å gjøre inngrep. Derfor er det anbefalt å bruke kulturminnesøk aktivt for å unngå å komme i konflikt med kulturminneloven og arkeologiske lokaliteter. Vi vil også gjøre oppmerksom på at avgrensningene av fornminnene i askeladden/kulturminnesøk ikke alltid er helt korrekt avmerket. Det kan derfor være en god idé å holde noe mer enn mer fem meters avstand hvis man er litt i tvil om hvor avgrensningen av fornminnet egentlig går.

Figur 2: Utklipp fra kulturminnesøk som viser hvor feil kulturminner kan være kartfestet. Rød ring indikerer hvor kartmerkingen i kulturminnesøk burde vært, omtrent 50 meter sørvest fra der den er på dette utklippet. I et slikt tilfelle er fortsatt gravrøysen fredet selv om kartfestingen er feil. Årsaken til slike feil kan være av rent teknisk art eller det kan dreie seg om gamle registeringer med dårlig kartfesting.


Kulturminnesøk er en database med kulturminner som er registrert. Det finnes mange kulturminner, synlige og under bakken som enten ikke er funnet enda, eller av andre årsaker ikke er lagt inn i databasen. Disse kulturminnene har det samme vernet som de som ligger i databasen. Er du i tvil om du befinner deg på et vernet kulturminne er det derfor en god idé ikke å søke der før du har sjekket ytterligere med oss om det er et kulturminne. Ta evt. bilder av området og ta en GPS-posisjon og send til oss. Da kan vi sannsynligvis være behjelpelig med å bestemme om dette faktisk er et vernet kulturminne eller ikke før du skal ut å søke neste gang.


Hvordan går jeg frem hvis jeg gjør funn?
Alle gjenstander eldre enn 1537 og mynter eldre enn 1650 er statens eiendom og er innleveringspliktige. Hvis en finner en gjenstand som man tror kan falle inn under denne kategorien bør en ta kontakt med fylkeskommunen for å avtale innlevering av funnet så snart som mulig. Men før det er det en del ting en bør gjøre i felt.


Kartfesting:
Dette er kanskje det viktigste, hvis en ikke har god kartfesting av hvor funnet er blitt gjort er det vanskelig å tolke funnet inn i en kontekst/ sammenheng. Det enkleste er å benytte seg av en GPS. Med den kan en notere seg koordinatene (samt er det greit å informere hvilket koordinatsystem gpsen bruker, i dag er det vanligvis UTM 32N, WGS 1984). Det er og veldig greit å ta et innmålingspunkt man kan hente ut på en fil og deretter sende på mail i forbindelse med innlevering av funnet (Vi skal kunne håndtere de fleste formater). Hvis en ikke har GPS kan en markere stedet og måle og notere ned retningen fra minst tre faste punkt, som gjerdestolper, lyktestolper, hushjørner eller liknende. Du kan eventuelt og ta kontakt med oss på seksjon for kulturarv (kontaktinformasjon nederst) så kan vi prøve å komme ut og se på funnstedet og eventuelt måle inn selv.


Hvis en gjør funn av tydelig innleveringspliktig gjenstand i utmark kan en fort komme i skade for å forstyrre/skade konteksten til en arkeologisk lokalitet. Da kan man risikere at viktig informasjon går tapt. Siden det kan være vanskelig å se hva som kan være en arkeologisk lokalitet eller ikke anbefaler vi å holde en avstand på minst 20m fra funnet, ved videre søk (dette er en anbefaling og ikke en juridisk grense). Ved funn i utmark vil vi alltid ønske å komme ut for å ta området i nærmere øyensyn. (Vi vil igjen poengtere vår anbefaling om å konsentrere søk på oppdyrket mark.)


Funnbehandling:
Når en gjør et funn en mistenker er innleveringspliktig bør en gå varsomt frem. Mange metallgjenstander kan være veldig skrøpelige og man må for all del unngå å skade dem mer enn det tidens tann har gjort. Man bør ha med seg egnet pose eller eske hvor man kan legge funnet oppi. På denne bør man notere ned enten GPS koordinater eller GPS nummer, gårds og bruksnummer samt dato.
Selv om det er fristende må man heller ikke vaske eller skrape gjenstanden ren. Hvis man gjør det kan man uforvarende komme til å fjerne viktig informasjon (det kan for eks være tøyrester eller annet sterkt oppløst materiale som bare ser ut som jord).


Andre observasjoner:
Når en gjør funn på et jorde må man som regel grave litt ned for å få det opp. Vi anbefaler at en aldri går dypere enn pløyelaget, dvs.0 til maks 30cm. Men selv da kan en i teorien komme i fare for å
berøre en lokalitet. I hvert fall kan en komme borti andre rester enn bare metallgjenstander. Vi ønsker derfor at en ser etter fargeforandringer i jorden, trekull, harpiks, skjørbrent stein, eventuelt flint eller andre interessante gjenstander, og i området rundt signalet. Hvis en observerer noe slikt så kan det gi vel så viktig informasjon som gjenstanden i seg selv.


Før innlevering:
Før en leverer inn en innleveringspliktig gjenstand anbefaler vi å fylle ut dette skjemaet. Noen metallsøkerklubber har egne skjemaer de bruker og fyller ut all relevant informasjon vi ønsker oss. Disse er i utgangspunktet forhåndsgodkjent, men det er ikke noe i veien om andre ønsker å benytte et eget skjema, med eventuell klubblogo og liknende så fremt den riktige informasjonen er med på skjemaet.
Før innlevering bør en og gi beskjed til grunneier og fortelle hva man har funnet. Å få til en god dialog med grunneier både i forkant og etterkant av et søk kan vanskelig overvurderes. Grunneier har rett til å si nei til søk på marken deres og det skal respekteres. Hvis noen metallsøkere tar seg ulovlig til rette på annen manns eiendom kan det ødelegge veldig mye for de som gjør ting riktig.


Innlevering:
Innlevering av arkeologiske metallgjenstander bør skje snarest mulig etter funn. Dette fordi enkelte gjenstander kan være i veldig skjør tilstand og trenger konservering veldig raskt for ikke å bli helt ødelagt. I motsetning til i andre deler av landet er det i Rogaland veldig kort avstand mellom fylkeskommunen og museet. Riktig instans for innlevering av funn er fylkeskommunen, men siden de fleste som driver med metallsøking har vanlige jobber/eller skole på dagtid kan det være vanskelig å komme inn i kontortiden. Vi har derfor et åpent og godt samarbeid med arkeologisk museum som gjør at de kan motta selve funnene på enkelte tidspunkt på kveldstid, eller i helgen, hvis vi ikke har anledning etter kontortid. Det er da viktig at man sender den nødvendige informasjonen om funnet (skjemaet) til Rogaland fylkeskommune samtidig eller i forkant av innleveringen av funnet til museet. Du kan benytte mailadresse kontaktinformasjonen nederst.

celt


Figur 3: 2 holkøkser funnet på Bø i Randaberg i desember 2013. Funnet av far og sønn med metalldetektor i dyrket mark. Foto: Arkeologisk museum UiS.


Etter innlevering:
Arkeologiske funn som blir innlevert ender opp på Arkeologisk museum. Enten ved at de blir levert der direkte (og informasjonen om funnsted og liknende blir overlevert RFK) eller at vi på fylket leverer det videre til museet. Der blir det konservert og klassifisert. Funnstedet blir av oss i fylkeskommunen lagt inn i databasen og blir synlig i kulturminnesøk. Hvilken klassifisering/vernestatus det får der må avgjøres i hvert enkelt tilfelle, men normalt vil de aller fleste funn i oppdyrket mark bli registrert som løsfunn med uavklart status. Er funnet gjort i utmark er vanlig prosedyre at funnstedet blir registrert med en automatisk fredningsstatus inntil videre undersøkelser blir foretatt.


Vi ser frem til et positivt og fruktbart samarbeid med metallsøkere i Rogaland.
Hvis du lurer på noe eller har funnet noe interessant er det bare å ta kontakt med fylkesarkeolog:

Lars Søgaard Sørensen : lars.sogaard.sorensen@rogfk.no . Tlf: 482 57 737

Kim Thunheim: Kim.Thunheim@Rogfk.no Tlf: 51921066

Funnskjema for Rygene Detektorklubb finnes her >>