Bønder pløyer bort fornminner

Vitenskapelig materiale pløyes vekk hvert år. Knappe budsjetter hindrer redningsaksjon. Det sier professor Egil Mikkelsen ved Universitetets Oldsaksamling. Saken har fått ny aktualitet efter påvisning av mengder av overflatefunn fra vikingtidens handelsplass i åkrene på Kaupang ved Larvik. Der gikk arkeologer manngard efter oldsaker i mars og kunne plukke hundrevis av løsfunn som er pløyet opp fra restene av et perleverksted under åkerjord.

Problemet ble også anskueliggjort under utgravning av flere hustufter fra jernalderen på gårder i Hamar-området for noen år siden. Hedmark fylkeskommune iverksatte dengang et forskningsprosjekt i samarbeid med Oldsaksamlingen for å undersøke hustuftene. Arkeolog Lars Pilø sto for undersøkelsen, som viste at plogen hadde gjennomskåret rester av jernalderens gårdsanlegg fra underliggende kulturlag.

- Noe må gjøres!
- De observerte forhold er ikke enestående i landet, men snarere det "normale", sier Mikkelsen. Vi kan ikke lenger overse dette problemet. Muligens blir det nødvendig å skjerpe førstelinjeansvaret gjennom fylkesarkeologene. Dertil må landbruksmyndighetene i de enkelte kommuner orientere bøndene om problemstillingen, slik at de skjerper aktsomheten og innmelder sine funn. Hvert år må vi regne med at ting går tapt under pløying gjennom de gamle kulturlagene. I flatbygdene er problemet størst. I forrige århundre, da bøndene gikk efter hest og plog og stadig kikket ned, kom mange oldsaker og praktfunn av gull og sølv for dagen. Det gjør de ikke i samme grad lenger. Med omleggingen av driftsformene, der bøndene sitter høyt på sine moderne jordbruksmaskiner, er det blitt stadig færre funn med årene.

Et paradoks
Mikkelsen viser til et notat han skrev til Riksantikvaren for noen år siden om skadeverk på gamle boplass-spor som følge av jordbruksvirksomheten. Han har ikke fått noen reaksjoner derfra. Dengang nevnte han spesielt flatbygdene og gårdsanleggene fra jernalderen.

- Skulle vi redde alt dette, ville vi trenge minst 50 millioner kroner årlig til arkeologiske registreringer og utgravninger. Med dagens stramme budsjetter er det en umulighet - og samtidig et paradoks i forskningssammenheng. For dette er forhistorisk materiale av største betydning for utvidet kjennskap til vårt lands historie! Problemet med ødeleggelse av synlige fornminner blir lite i forhold til tapet av dette mindre synlige materiale under åkerjord, mener Mikkelsen.

Han presiserer at det ikke er arkeologenes ønske å skape vanskeligheter for jordbruksdriften i flatbygdene. Men han ser det nødvendig å få en plan for hvordan man systematisk kan redde inn slikt forskningsmateriale.

- Det kan bare løses ved at Riksantikvaren og de arkeologiske landsdelsmuseer får tilstrekkelige midler til å foreta systematisk avdekking av anlegg som trues av ødeleggelse. I de senere år er det snarere blitt en innstramning og ikke noen økning i bevilgningene til dette formål, sier professoren.



Kilde;Helge Sandvik, Aftenposten Interaktiv 26. april 1998

<< Tilbake til "Metallsøkeren" siden