I sammenheng med at Arkeologisk Museum UiS skulle gjennomføre ei utgravning av store deler av ID 160615 på Madla i Stavanger, ble Rygene forespurt av prosjektleder Even Bjørdal om assistanse for detektorsøk av området både før og under utgravningen i april/mai 2018.
Under Fylkeskommunens sine registreringssjakter i 2012, ble det påvist flere nedgravninger tolket som mulige graver, og med en konsentrasjon av diverse forhistoriske lag og strukturer i og ved disse. Disse ble indikert stammet seg fra aktivitet i fra bronse- og jernalder.
Metodikk og strategi ble sammen med Even Bjørdal valgt for overflatesøk i planområdet før utgravningen startet. Planområdet som skulle utgraves var på over 80 mål. Den 29- 30.april ble det loggført over 80 arbeidstimer med detektorsøk i pløyelaget over lokaliteten av Rygenes medlemmer: John Kvanli, Morten Eek, Bjørn Tjelta, Thor Eirik Gilje, Sveinung Lein, Øyvind Hetland, Roger Torgersen og Tobias Gillies Kvanli.
Det ble besluttet å ha et stort fokus på de områdene i planområdet som stakk seg frem som de mest interessante ift registreringsspor fra fylkeskommunens sjaktinger, men at hele området som således skulle dekkes der dette var mulig innenfor budsjett og tidsrammene. To dager ble satt av til søk i pløyelaget, og videre ble det stilt detektorist til rådighet for prosjektet i to hele dager senere under utgravningen i juli 2018.
GPS sporlogg og markeringer i Garmin Basecamp. Dette viser et kombinert spor bestående av alle deltakernes sporlogging i to dager. Manglende spor viser til naturlige hindringer og/eller ikke fokuserte områder ift strategi/plan. Her vises også funnspredningen og det fremgår også av kartene at vi har en konsentrasjon av noen meget spennende funn av 3 agraffknapper og en spiralfingerring i gull fra folkevandringstid innenfor et område på 10-15 meter radius. GPX filer med spor og plottinger fulgte med digitalt sammen med rapporteringen vår til oppdragsgiver.
Prosjektleder Even Bjørdal fra AM- UiS informerer og viser hvor det ønskes fokus av metallsøket på planområdet. Dette iht. fylkeskommunens resultater fra sine undersøkelser.
Tre glade finnere av agraffknapper og gullring. Sveinung Lein, Roger Torgersen og Bjørn Tjelta. Alle funn ble målt inn ved bruk av GPS. Når det gjaldt agraffknappene og gullfingerringen ble det av praktiske grunner også satt målepinner for å gi et visuelt inntrykk av konsentrasjons-området. Hadde vi med en grav fra folkevandringstid å gjøre? Men hvor var fiblene? Helt på slutten av dagen kom det opp et lite fragment av en fibel/draktsmykke i form av et spiralfeste og litt av fibelen. Men tilstanden til gjenstanden var slik vi vanligvis finner oldsaker i pløyejord- meget dårlig.
Noen uker etter detektorsøket var John Kvanli på plass for å gå over området gullringen og agraffknappene ble funnet. Planen var å dra litt pløyelagsjord forsiktig bort lagvis mens detektorsøk ble gjort underveis. Dette for å se om det lå flere gjenstander i pløyelaget og/eller antydninger til rester av en underliggende grav under pløyelaget som disse gjenstandene eventuelt kom fra.Og det var en lur strategi, for det ble funnet to agraffknapper til i nederste del av pløyelaget, og der en av agraffknappene fortsatt satt i en av hektene disse knappene opprinnelig hadde vært festet på.
Frontsiden av hekten med agraffknappen sittende i hektedelen. For de som ikke er kjent med disse agraffknappene så var dette en del av drakttilbehøret i folkevandringstid. Nesten å sammenligne med mansjettknapper i funksjon i dag. Holdt skjortelinningene fast ved bruk av en hekte i kobberlegering som var sydd inn i drakten nede ved armlinningene.
Her et ilustrasjonsfoto hvordan disse har sett ut og vært brukt på drakten. Illustrasjonsfoto hentet fra AM heftet: "Kvinnedrakten fra Rogaland i folkevandringstiden" av Siv Kristoffersen. AmS-Varia /2006.
Det ble ikke funnet flere detektorfunn av oldsaker enn to agraffknapper og en halv hekte påfølgende i selve pløyelaget, og ingen oldsaksfunn eller signaler ble påvist i undergrunnen. Undersøkelsen så langt på stedet viste heller ikke til noen åpenbar tegn til hvilket gravminne disse gjenstandene tilhørende folkevandringstiden kom fra.
Undersøkelsen fortsetter på stedet og det er pt. ikke konkludert med om disse løsfunnene fra pløyelaget kommer fra en nærliggende grav eller ikke. Det er dog blitt påvist større bosettingsaktivitet i området fra en rekke tidsaldre og faser. Med flere større langhus fra eldre jernalder og oppover på stedet. Vi håper det blir mer å kunne si om opphavet til gjenstandene når finrensingen sluttføres i den arkeologiske utgravningen på Madla.
Les mer om Madla utgravningen og vårt oppdrag på NORARK.
Link til den arkeologiske utgravningen på Madla :
Vi takker AM- UiS for detektoroppdraget.
Comments